Akkurat nå er oljebransjen preget av prisfall og kostnadskutt. For under et år siden geberdet alle seg over at oljens suksess i Norge ødela for alle andre. Så fort kommer endringene, og raskere vil komme – det er min prognose.
Om noen uker er det Norskehavskonferansen for oljenæringen på Hell, det er vel et passe sted i disse tider. I fjor var temaet todelingen av norsk økonomi, i år er det prisfall, kutt og omstilling folk er opptatt av. Skiftet i stemning tok under et halvt år. For et drøyt år siden kostet et fat olje 110 dollar, nå er prisen litt over 60 dollar. For tre år siden kostet et fat olje 125 dollar, mer enn det dobbelte av i dag. I løpet av noen måneder kan en næring går fra yr optimisme til mild depresjon. Gunnar Sand skrev om prognoser for en knapp uke siden på denne plass. Han skrev om trendbrudd, men vi vet ikke om dette er et brudd på en trend. Snarere er trenden at oljeprisen alltid har flakset voldsomt opp og ned.
Ingen verdi
Det er sikkert noen som kan si at de så fallet komme nå, men det kan ikke være mange. Jeg kom over en tabell fra 2009 der det var satt opp hva ulike analytikere/eksperter mente om oljeprisen framover. På det tidspunktet lå den rundt 50 dollar fatet. Gjennomsnittsforventningen for oljeprisen i 2015 var rundt 100 dollar. Mest optimistisk var DNB med en forventet oljepris i 2015 på 150 dollar fatet, for noen år siden endret DNB mening og spådde, korrekt nok, en langt lavere oljepris. I ettertid er analysene fra de høyt gasjerte ekspertene egentlig ikke noe verd, de bommet både på hvor høyt prisen skulle gå, hvor lavt den skulle falle, og hva gjennomsnittet ville være. Den var med andre ord ubrukelig som redskap for å gjøre investeringer med flere tiår som perspektiv. Da oljeprisen begynte å falle i fjor høst, kom mange av dem som var optimistiske før, ut med analyser om at nå ville det gå enda lenger nedover, ingen navn skal nevnes. Prognoser har nemlig en tendens til å fortelle at trenden vil fortsette til en bunn er nådd – så vil det gå jevnt oppover, og motsatt. Problemet er at det ikke går så jevnt lenger. Ting kan endre seg dramatisk med et vedtak eller hendelse, for oljens del en kursendring i Saudi Arabia.
Bakspeil og kikkert
Det er ikke sikkert alle har glede av å se på Dagens Næringsliv gjestegraf på mandager. Forrige mandag ble gjestegrafen oppsummerte slik: «Da oljeprisen i fjor vaket rundt 100 dollar var det ingen som trodde at den kunne falle til 50. I dag er det knapt noen som tror den kan stige til 100 dollar igjen. Bakspeilet er sjelden et godt hjelpemiddel når oljeprognoser skal lages. Utfordringen er at det er heller ikke kikkerten». Det er ikke sikkert det bare gjelder oljeprognoser. Jeg har litt av den samme følelsen når jeg hører om rentenivå, boligpriser og ulike trendanalyser om hva som venter oss. Jeg tror alle kan prognosere at hvis det bygges få boliger, renten er lav og det ikke er arbeidsledighet – ja så vil boligprisen gå opp. Hvis renten er høy, det bygges mange nye boliger, og arbeidsledigheten stiger – ja så vil boligprisen trolig gå ned.
Så er det ofte slik at når noe er dårlig for én aktør, så er det bra for noen andre. Lav oljepris kan gi økt aktivitet på andre områder, som igjen kan øke etterspørselen etter olje slik at prisen går opp. En svak krone er ikke bra for oss når vi skal til utlandet, men det er bra for eksportindustrien. Oljeinntektene har gått kraftig ned, men eksportinntektene fra fastlandsindustrien økte med 20 prosent i andre halvår. Ekspertene sier at nå kan vi ikke vente noen lønnsvekst de neste årene. Det er vel greit etter mange år med kraftig vekst i realinntekten – uten tilsvarende økning i produktivitet. Jeg er likevel ikke sikker på at det går slik, prognosemakerne kan ta feil igjen.
Prognoser og politikk
Prognoser har så lenge jeg kan huske vært svært bestemmende for politiske beslutninger. Det er ikke mange år siden trønderske politikere var opprørt over kraftmangel – det er blitt stille om det. Når viser prognosene at urbaniseringen vil føre til behov for breiere veier rundt og i storbyene – jeg tviler også på det. Det er til og med politikere, som ut fra prognoser, som mener å vite hva vi i Norge skal leve av om en generasjon – uten å ha den ringeste anelse om hvilke dramatisk endringer vi kan oppleve på kort tid underveis. Endringene i samfunnet skjer så raskt at prognosemakernes spådommer bør tillegges mindre vekt enn før. Det beste eksemplet i dag er trolig det produktet du leser i nå, her er endringene så voldsomme at mediehusene har problemer med å finne svarene raskt nok. Svaret på brå endringer og økt usikkerhet er at vi alle må være forberedt på rask omstilling og ta høyde for usikkerheten. Oljebransjen må få et kostnadsnivå som tåler lave oljepriser, huseiere må ikke betale mer for boligen enn at de kan tåle en langt høyere rente, og industrien må produsere varene slik at de tåler endringer i kronekursen. Vi må kanskje til og med tåle å ikke få vekst i realinntekten. Så får det heller være at det kan ta oss tilbake til de elendige tidene for knappe fem år siden. Vi kan vel leve med det? It`s not Hell – lell.
Torgeir Anda
