Dario Fo var en venstreradikal rebell blant annet kjent for stykket som på Trøndelag Teater fikk tittelen «Vi betale itj!» Jeg vet ikke om vi er rebeller vi som ikke vil betale for nyheter på nett. Vi tar for gitt at det som er viktig blir tilgjengelig uten ekstra tastetrykk.
Den digitale revolusjonen har gitt oss mange kanaler for informasjon. Legger en avis noe bak en betalingsmur, er det andre som skriver om saken uten mur – i alle fall hvis den er viktig nok. Saken formidles på Twitter eller Facebook – uten betaling. Klipp og lim er blitt en sterk gren innen journalistikken, det koster ingenting å kopiere.
Flere kanaler
I teorien skal flere aktører gi mer konkurranse og dermed større mangfold. Det vi har fått er flere kanaler, men stort sett med den samme informasjonen. Det ser også ut som om redigeringen er tilfeldig, i alle fall ikke styrt av hva som er vesentlig.
Avis som merkevare blir svekket når en kattepus med strips på foten tar like mye plass på avisenes nettsider som en alvorlig sak i barnevernet. Det digitale gir rom for det enkle og umiddelbare som skrives raskt og får mange klikk, men det er ingen redaksjonell plikt å falle for den fristelsen.
De store mediebedriftene har dramatisk nedgang både i abonnement og annonseinntekter. Det gir færre ressurser til undersøkende og kritisk journalistikk. Færre journalister må produsere mer for å være aktuelle på nett hele tiden. Det er da mediehusene ber oss betale ekstra for det spesielle stoffet som legges bak betalingsmur.
Mer enfold
Det er ganske naivt å tro at mange vil betale når det viktigste stoffet uansett blir kopiert av andre. Når også ytringer og debatt legges som +stoff så er det noe galt med mediehusenes tankegang. Debatt bak en betalingsmur er det stikk motsatte av det medier skal stå for.
Det digitale åpnet veien for et mangfold som kunne demokratisert det offentlige rommet, men mangfoldet har gitt oss mer enfold. Det er ikke det digitales feil, det digitale er bare et godt redskap som er brukt på feil måte. Skal vi som mediebrukere betale for det digitale stoffet må det virkelig gi oss noe mer, det må være vesentlig.
Det må leve opp til Kåre Valebrokks definisjon av god journalistikk: «Å faen, er det slik det er».
Skriver vi om Valebrokks kraftuttrykk er poenget at hvis du skal ha fram ditt budskap må du ha en god historie å fortelle. Er historien god nok, og gjerne gjentatt ofte, så vil du nå fram med budskapet. Den gode historien ikke bare god journalistikk, den er nøkkelen til all god kommunikasjon. Har du en god historie vil den trenge gjennom betalingsmurer og nå fram uavhengig av kanaler. Vi og journalistene har det til felles at vi må fortelle historier som når fram til de som kan og vil lese – betalt eller ikke.
